Gestaltterapi bidrar til å øke evnen til:
- oppmerksom tilstedeværelse i egen kropp
- oppmerksomt nærvær i samvær med andre og alene
- oppmerksom ivaretakelse av deg selv og omgivelsene dine
Gestaltterapi blir derfor brukt – og er effektivt – for å skape endringsprosesser gjennom økt oppmerksomhet hos enkeltindivider, familier, par og i organisasjoner.
Gestaltterapi er en alternativ behandlingsform
Gestaltterapi hjelper ikke direkte mot sykdommer, men kan være en del av behandlingen av lidelser der det å ta vare på seg selv, øke tilliten til omgivelsene eller få mer kontakt med egen kropp er nødvendig for et godt resultat.
Det kan derfor være et godt supplement til vanlig medisinsk behandling. Metoden blir derfor i dag brukt i f.eks rusbehandling, mot angst og i forbindelse med traumer, depresjoner og lettere personlighetsforstyrrelser. Som gestaltterapeuter samarbeider vi gjerne med fastleger og annet støtteapparat rundt klienten.
At gestaltterapi er en alternativ behandlingsform betyr ikke at det er en useriøs eller udokumentert behandlingsform. Men gestaltterapeut er ikke en beskyttet tittel, så det kan hende at noen utgir seg for å være det uten å ha tatt den 4-årige NOKUT-godkjente utdanningen til NGI. Seriøse gestaltterapeuter er medlem av og følger retningslinjene for praksis og faglig oppdatering til Norsk gestaltterapeutforening. Det er dessverre ikke noen refusjonsordning for tjenesten, noe som blant annet skyldes at gestaltterapiutdanningen ikke er en helsefaglig utdanning.
Når det gjelder forskning på gestaltterapi, er dette et voksende felt, men det har vært vanskelig å bevise virkningen av gestaltterapi gjennom forskning. Den mest vanlige måten å begrunne relevansen av en metode på, er å vise at den virker som en slags medisin mot en bestemt lidelse. Slike forskningsprosjekter yter ikke gestaltterapi rettferdighet fordi det måler helsemessige side-effekter ved gestaltterapi i stedet for det gestaltterapi er utviklet for, nemlig å støtte evnen til skape mening i samhandling med omgivelsene – som deretter påvirker helsen.
Samspillsproblemer og selvutvikling
Gestaltterapi er spesielt effektivt for å endre på det sosiale, relasjonelle og mellommenneskelige livet til klientene. Studier viser at gestaltterapi øker evnen til å etablere kontakt med andre, til å holde ved like gode forhold til andre og til å mestre konflikter.
Tradisjonelt har gestaltterapi vært en behandlingsform som særlig har rettet seg mot det som tidligere ble kalt for nevroser. Det er ganske vanlige og svært menneskelige reaksjoner på samspillsproblemer, og ofte er de blitt så naturlige for den som lider under dem at de virker som en del av personligheten. De har ofte sin årsak i tilpasninger som var sosialt nødvendige for oss i oppveksten vår, men som nå begynner å oppleves som en form for begrensning. De kan ofte gå utover livskvaliteten og særlig samspillet med andre mennesker. Selv om dette på en måte er helt vanlig, så kan det også oppleves som vondt eller frustrerende å streve med samspillet med andre. Å gjøre noe med dette kan kreve at en går inn i noen av de vonde følelsene som gjerne gjemmer seg bak tilpasningene våre. Men enda viktigere er det at en klarer å finne fram til en handling som en gjerne har nektet seg selv, og som nå kan kjennes av hele kroppen som en ny erfaring. Gestaltterapi har derfor vært en mye brukt kilde til selvutvikling.
Det er noen klassiske, helt vanlige, og ikke minst menneskelige reaksjoner på slike samspillsproblemer som gestaltterapi særlig er en god metode for:
- Det er noe som plager meg og som jeg ofte tenker på. Det gjør at jeg ikke klarer å være helt til stede når jeg er sammen med andre.
- Jeg føler meg ofte nedstemt og ensom, og jeg synes det er vanskelig å finne ut av hva jeg skal gjøre og hva som er viktig for meg
- Jeg bryr meg i grunnen om folk, men jeg grubler over mye og kan innimellom tenke at det største problemet mitt er meg sjøl
- Jeg er flink til å omgås andre, men innerst inne jeg er usikker på hvem jeg er. Av og til er det nesten som at jeg forsvinner, både for andre og for meg selv
- Det er så vanskelig å gjøre andre folk fornøyde med meg. Jeg kan merke at jeg er litt redd andre mennesker og strever med skyldfølelse eller dårlig samvittighet
- Jeg bruker mye tid på å tenke over hva jeg skal gjøre, og jeg tar ofte alt for mye ansvar for at folk rundt meg skal ha det bra. Jeg føler meg sliten, og jeg kan ikke huske sist jeg selv ba om hjelp
- Jeg har egentlig skikkelig lav selvfølelse, og jeg er ofte uenig med folk rundt meg. Jeg liker best å være alene
Gestaltterapi: regler og etikk
Som gestaltterapeut er jeg medlem av Norsk gestaltterapeutforening og følger norsk lovgivning for alternativ behandling. Jeg må dokumentere det jeg gjør, og jeg følger loven om taushetsplikt. Klienter har klagerett og kan henvende seg til foreningen med eventuelle spørsmål i forbindelse med behandlingen.
Du kan lese mer om gestaltterapi på foreningens nettsider.
Gestaltterapeut Per Terje Naalsund 